I dag ønsker jeg å se på et annet konsept som jeg bruker mye i mitt arbeid verden rundt nemlig kompleksistetsteori. Kompleksitetsteori er relativt ny vitenskap og brukes i filosofi, biologi, kybernetikk, ledelse, mm og vi skal spesifikt se på Cynefin rammeverk til Dave Snowden.

De som vil se oppfinneren selv snakke om sin ide kan sjekke den 8 minutters lang video:

Mens vi skal gå litt mer i dybden men før vi gjør det trenger vi et par definisjoner om hva er et system og hva er en agent:

Et system er et hvilket som helst nettverk hvor det finnes noe samordning. Systemet kan være ganske udefinert, den kan ha og ikke ha mål.
Agent er hva som helst som fungerer inne i et system. Dette kan være et menneske, gruppe mennesker, en ide, en regel, osv.

Verden vi lever i er altfor variert. Om vi skal se på alt vi gjør gjennom dagen kan vi fort oppdage 3 typer systemer rundt oss:

Cynefin

  • Ordnede systemer: i dette tilfellet begrenser systemet sine egne agenter, systemet er bygd på forenklinger og regler, den er deterministisk og uavhengig av observatør.
    Eksempel: tenk på produksjonsprosessen av spikre, et hær eller et fengsel.
  • Kaotiske systemer: systemet begrenser ikke sine agenter disse er uavhengige av hverandre.
    Eksaempel: tenk på et bygg som er nettopp blitt truffet av en bombe, hva som flyr hvor og hvor det kommer til å lande er umulig å forutsi.
  • Komplekse systemer: systemer som lett begrenser sine agenter, hvor agentene endres over tid og hvor de også påvirker og endrer selve systemet. Alt co-evolusjonerer og endringene er irreversible.
    Eksempel: tenk på et levende organisme, økosystem eller organisasjon.

Avhengig av hvilket system opererer vi i våre handlinger burde vært veldig forskjellig. La oss se på dette i mer detalj.

Cynefin rammeverkPå tegningen over ser vi 4 domener (vi har delt ordnede systemer inn i enkle og kompliserte). La oss snakke om forskjeller i disse domener samt hvilke praktiske konsekvenser dette har på vår atferd.

Enkle ordnede systemer (høyre nedre kvadrant)

Karakteriseres av sin enkelthet, alle vekselvirkninger er opplagte for ethvert menneske, det er lett å se årsak og virkning i disse sytemer selv for et barn.
Alle avhengigheter er åpenbare.
Om du skal operere i dette området bruker du følgende mønster: Føl – Kategoriser – Responder.

Har du kjøpt en ikea-stol legger du alle delene på gulvet og ser hva du har (føl), legger 4 ben, 4 skruer og en plate sammen (kategoriser) og setter det hele sammen i henhold til bruksanvisning (responder).

I disse systemer kan vi snakke om Best praksis, og det er mulig å finne en riktig løsning for å oppnå resultat. Det finnes en optimal prosess for å samle stolen og om du avviker fra denne taper du effektivitet.

Kompliserte ordnede systemer (høyre øvre kvadrant)

Systemet er fortsatt ordnet, det finnes årsak og virkning som er ikke så åpenbare lenger. I hvert fall ikke for alle mennesker. Dette er systemer hvor vi hører på ekspertene. Om man har nok kunnskap kan du fortsatt finne ut hvordan ting henger sammen.

Handlingsmønster i slike systemer er: Føl – Analyser – Responder.

Har du fått motorstopp på bilen din og ikke jobber som bilmekanikker er det ikke sikkert at du finner ut av det på egen hånd. En bilmekanikker vil sjekke visse ting (føl), prøve å tenke hva kan være årsaken basert på symptomene han ser (analyser) og begynne reparasjon (responder).

I dette området finnes fortsatt riktig svar, dog det kan være flere av dem. Spør to eksperter hvordan skal vi oppnå resultat så skal du kanskje få to helt forskjellige svar og hver av ekspertene vil prøve å overbevise at hans løsning er best. Det er fullt mulig at begge løsningene er like gode. I denne domene forsvinner best praksis og vi har Gode praksis.

Komplekse systemer (vensre høyre kvadrant)

Disse systemer kjennetegnes av veldig rotete og innviklede forbindelser mellom agentene, samt har så mange av disse agenter at det er umulig å finne frem i det.  Det er årsak og virkning, men det er ikke mulig å forstå seg på disse og se hva som kommer til å skje om man påvirker systemet (i hvert fall ikke på forhånd). To helt like påvirkninger kan gi to helt forskjellige resultat. Du har nok fakta i slike systemer for å bevise forskjellige og ofte motstridende teorier. Den minste påvirkning på systemet kan gi enorme konsekvenser (butterfly effect).

Handlingsmønster i slike systemer: Prøv – Føl – Responder

Med andre ord når vi opererer i slike systemer bygger vi masse hypoteser og så begynner å eksperimentere for å bekrefte eller avkrefte disse hypotesene. For hvert synspunkt eller teori lager vi et eller et sett av eksperimenter som ikke nødvendigvis skal ende opp med suksses men gir oss mer innsykt og forståelse av situasjonen. Vi kan starte flere eksperimenter i parallell (fordi det uansett ikke er mulig å finne ut hvilken av disse som har gitt effekt) og vi kan teste motsigende teorier.

I denne domene har vi ikke beste eller gode praksis. Det vi gjør vokser frem basert på våre eksperimenter og vi kaller disse Fremvoksende praksis.

Kaotiske systemer (venstre nedre kvadrant)

Kaos er ikke en permanent tilstand. Total kaos i naturen eksisterer kun brøkdeler av sekunder og kun som en overgansgs tilstand. I det øyeblikket bomben traff bygget var det total kaos, men 5 minutter etterpå har systemet blitt stabilt (ruiner, rester, osv alt har funnet sitt plass) .

I kaos finnes det ingen årsak-virkning sammenhenger. Ingenting er klart. Man kan ikke trekke noen konklusjoner.

Handlingsmønster for kaotiske systemer: Gjør – Føl – Responder

Det viktigste i kaos er å gjøre noe noe som vil føre til stabilitet i systemet. Så lenge vi vil være i kaos  blir det vanskelig å oppnå resultater. Kaos er ofte det stedet som fører til innovasjon. Kriser og innovasjon går ofte sammen. Det er flere måter å komme seg ut av kaos du kan inntrodusere rigide regler inn i systemet og omstille det til et enkelt ordnet system, du kan begynne å innføre lette begrensninger og begynne med eksperimenter som vil gradvis redusere turbulens og flytte systemet i det komplekse domene, osv.

Praksis i kaotiske systemer vil ofte være ny og oppfunnet der og da.

Nå kan du ta en ny titt på verden rundt deg gjennom den nye kunnskapen. Hva slags ting, prosjekter, aktiviteter rundt deg faller inn under hvilken domene? Hva slags systemer kan du se rundt? Ikke prøv å kategorisere alle prosesser inn i disse fire områder. Husk at under forskjellige omstendigheter og med forskjellig kontekst  en og samme prosess kan være i alle fire domener samtidlig. Og en og samme prosess kan gli fra en domene til en annen over tid. Dette er ikke en kategoriserings modell, men en modell som tillater oss å forstå seg på verden litt mer.

Litt om sølv-kuler

Baser på alt ovennevnte kan vi snakke litt om sølv kuler eksisterer. Og snakker vi om prosjekter (selv om prosjekter må dø, men dette blir et annet bloginnlegg om) så kan man bruke det vi nettopp har lært for å velge hvordan vi skal angripe det.

Nede til høyre i et enkelt og ordnet domene kan du trygt bruke fossefall. Fossefal her er faktisk det mest effektive verktøy. Du har hele prosessen din beskrevet og basert på best praksis. Om du bruker noe annet enn fossefall i lignende sistemer sløser du med ressurser og tid for å finne opp hjullet på nytt.

Oppe til høyre glir du inn i ekspertens verden. Her har vi prosjektledelse med PMI, Prince2 og lignende tilnærminger. Ønsker du å bygge en bro kan du fortsatt spørre ingeniører, bruke deres mangeårige erfaringer og få bra resultat.

Oppe til venstre er du bedre tjent med scrum som rammeverk. Den vil gi deg sjansen for å eksperimentere inne i sprinter, bekrefte og avkrefte deres hypoteser og endre retning fort basert på eksperimenter i forrige sprint.

Nede til venstre kan du bruke hva du vil. Du kan invitere en diktator som får din organisasjon til å følge en enkel og ordnet prosess. Du kan kalle inn dine beste eksperter og stole på det de bestemmer å gjøre, ellers så kan du begynne med små eksperimenter som kanskje etterhvert vil flytte systemet inn i det komplekse domene.

I forskjellige situasjoner trenger vi forskjellige instrumenter og det å bruke scrum overalt er like dumt som å gjøre alt med fossefall.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post Navigation