KommunikasjonsproblemI dag ønsker jeg å dele med dere et instrument som jeg bruker daglig både på jobb og hjemme – Ikkevoldskommunikasjon. Dette er en måte å kommunisere på med dine kollegaer, kunder, barn og alle andre mennesker du møter som er beskrevet i Marshall Rosenberg bok Nonviolent communication som jeg anbefaler varmt. Som med alle andre verktøy er du ikke ferdig utlært nå du er ferdig med boka, så du må regne med flere måneder med praktisk trening for å få virkelig utbytte av dette. Jeg har praktisert i noen år og fortsatt så mener kona at jeg ikke er god nok :).

La meg starte å forklare konseptet helt fra starten. Hvorfor ikkevoldskommunikasjon (IVK)? Det er mye vold i verden, og den trenger ikke å være fysisk, vi har også “passiv” vold. Fysisk vold trenger ikke jeg å forklare, men hva er “passiv” vold? Og hvorfor er den type vold er verre enn fysisk vold? Passiv vold trigger sinne i offeret, som så blir til fysisk vold mot et annet menneske. Et enkelt eksempel kan være om en mester i boksing sier noe grovt til en gateramp neppe vil de slås, men 5 minutter senere vil gate rampen gi et nakkeslag til en mindre gutt på gata. Med andre ord så gir passiv vold grobunn til fysisk vold og kanskje derfor klarer vi ikke å bli kvitt fysisk vold her i verden. Fordi vi ikke adresserer rot årsaken – passiv vold.

Ikkevoldskommunikasjon er ikke en strategi som man kan bruke i dag og legge til side i morgen, men snarere en vane for å se positivt på verden rundt deg og erstatte dine negative tanke som ofte domenerer. Dette er en kommunikasjonsmåte ledet av hjertet. En tilnærming basert på språk og kommunikasjonsferdigheter som lar oss forbli menneskelig selv i krevende situasjoner.

Modellen

Modellen for IVK består av 4 komponenter:

  • Observasjoner
  • Følelser
  • Behov
  • Forespørsler

Først ser vi på hva som egentlig skjer i en gitt situasjon. Hva folk sier og gjør og hvordan deres handlinger beriker eller forarmer vårt eget liv. Nøkkelen her er å kunne uttrykke sine observasjoner uten å evaluere eller legge til egne vurderinger. Du skal helst kun si hva folk gjør som trygger dine reaksjoner.

I neste steg må vi markers våre følelser, når vi observerer disse handlinger. Det kan være at vi er redde, glade, frustrerte eller forbause, osv.

Tredje steg er å utrykke våre egne behov som er koblet sammen med våre følelser som vi har nettopp identifisert.

For eksempel, kan en mor utrykke disse tre komponenter ved å si noe som: “Terje, når jeg ser to skitne sokker under stuebord og tre til bak TV-benken føler jeg meg irritert fordi jeg har behov for orden på rommene som vi bruker felles.

Hun kan følge opp med fjerde og siste komponent og gjøre veldig spesifikk forespørsel: “Kan du ta sokkene inn på rommet ditt eller legge dem i vaskekurven?” Den fjerde komponenten viser hva er det vi vil fra andre som kan berike vårt liv og gjøre den mer behagelig.

Den første delen av IVK er å kunne uttrykke alle 4 komponenter selv verbalt eller på andre måter.

Den andre delen av tilnærmingen er å kunne høre de samme 4 komponenter fra andre. Vi etablerer kontakt med andre mennesker ved å prøve å forstå hva de observerer, føler og hvilke behov de har og hvilke forespørsler som kan berike deres liv de kunne hatt.

Så prosessen ser slik ut:

  • Fortell om konkrete handlinger som du observerer som påvirker din tilstand
  • Hvilke følelser trigges i forbindelse med det du observerer
  • Hvilke behov, verdier og ønsker som følelsene dine avdekker
  • Og be om konkrete handlinger som kan gjøre livet ditt bedre

Observasjon uten evaluering

En av kommunikasjonsformer som truer normal kommunikasjon er moralistiske evalueringer som antar at det er noe galt med de som ikke fungerer i tråd med våre egne verdier. Slike oppfatninger avdekkes av uttrykk som “Det at du er egoist er ditt problem”, “Hun er lat”, “De har forutfattet mening”, “Dett er upasselig”, osv. Anklager, fornærmelser, ydmykelser, merkelapper, kritikk, sammenligninger og diagnoser – alt er varianter av moralistiske evalueringer.

Sofistiske dikter Rumi har engang skrevet: “Et sted langt forbi ideene om riktig og galt ligger et åker. La oss møtes der.”

Når vi driver med moralistiske evalueringer konsentrerer vi oss om det å klassifisere, analysere og definere hvor galt noe er istedenfor å prøve å forstå hav er det vår motpart trenger og ikke får. På denne måten, når en kollega av meg er mer interessert i detaljer blir han “petimeter og tørrpinn” og når det er meg som er mest interessert i detaljer blir han “uorganisert og slurvete”.

Analyser av andre er faktisk en tragisk uttrykk av dine egne behov og verdier. Tragisk fordi uttrykt på den måten forsterker de forsvarsposisjonen og motstand i de som vi bryr oss om. Og selv om de gjør alt i henhold til disse verdier vil de gjøre det først og fremst ut ifra frykt, skam eller skyld fordi de blir enig med din analyse av deres uriktighet. Og dette vil alltid ha konsekvenser.

Klassifisering, sammenligninger og uttrykk av våre følelser i form av krav, tanker om hvem som fortjener hva og fordømmelser av andre hjelper med å spre vold. Når vi kombinerer våre observasjoner med evaluering, oppfatter andre kritikk og motsetter seg aktivt det som er sagt.

Som indisk filosof Krishnamurti sa: “Observasjon uten evaluering er høyest form av menneskelig fornuft.”

Hvordan uttrykke følelser

Vårt ordforråd rettet mot å beskrive andre mennesker er mye større enn antall ord som vi kan bruke for å beskrive vår emosjonelle tilstand. I løpet av hele skolegangen blir vi trent ш det å følge “riktig tankegang” som er definert av den med status og autoritet, nemlig læreren. Ingen trener oss opp i det å uttrykke egne følelser.

Her er noen eksempler som viser at vi ikke kan separere følelser fra tanker eller hvordan andre reagerer eller handler mot oss:

  • Jeg føler at jeg bor sammen med en vegg.
  • Jeg føler at du kan bedre.
  • Jeg føler at dette gir ingen nytte.
  • Jeg føler at jeg blir vurdert hele tiden.
  • Jeg føler meg unyttig.
  • Jeg føler at sjefen min manipulerer meg.
  • Jeg føler at Peter er veldig ansvarlig.
  • Jeg føler meg ikke forstått.
  • Jeg føler at du ikke elsker meg.
  • Jeg føler meg ikke verdsatt av mennesker jeg jobber sammen med.
  • Jeg føler at jeg blir ignorert.

Dessverre så er ingenting av dette uttrykk av følelser selv om alle fraser starter med “jeg føler…”.

Når du skal uttrykke dine følelser hjelper det med å snakke om konkrete emosjoner og ikke om udefinerte eller generelle ting.
“Jeg har gode følelser om dette” kan bety hva som helst: lykke, begeistring, lettelse, osv. Det å bruke ord god og dårlig er vanligvis i veien for å få etablert kontakt med våre egentlige følelser.

Ta ansvar for egne følelser

Andres sine handlinger og omtaler kan stimulere våre følelser, men de er aldri grunn til våre følelser. Om noen sier noe negativt om oss har vi 4 mulige alternativer å reagere på:

  1. skylde på andre
  2. skylde på seg selv
  3. etablere kontakt med egne følelser og behov
  4. etablere kontakt med følelser og behov til motparten

Her er et praktisk eksempel, noen sier til oss “Du er den mest egoistisk person jeg hadde møtt noen gang”. Vår reaksjon:

  1. Du kan ikke si det! Jeg hører alltid på deg Det er du som tenker egoistisk nå.
  2. “Beklager, jeg burde vært mer lydhør i dette tilfelle. (Denne erkjennelsen koster deg dyrt i form av lavere selvtillitt og sender deg samtidig i retning selvskyld, skam og depresjon).
  3. “Når jeg hører deg si at jeg er den mest egoistiske personen som du hadde møt gjør det vondt fordi jeg trenger annerkjennelse av mine anstrengelser rettet mot det å ivareta dine preferanser.
  4. Gjør det vondt for deg fordi du trenger at jeg bruker mere krefter for å ivareta dine preferanser?

Når du kommuniserer prøv å koble dine behov og følelser sammen “Jeg føler…, fordi jeg trenger…”. Om du er krystallklar på hva er det du mangler og uttrykker det klart har du mye større sjanser for å få det. Dessverre, så blir vi ikke lært dette på skolen.

Krav eller anmodning?

Når du formulerer dine anmodninger bruk positive uttrykk. Fortell ikke om hva som ikke skal gjøres, si heller hva er det som skal gjøres. Her er et illustrerende eksempel: “Jeg hadde bedt han om å ikke bruke så mye tid på jobben” to uker senere sier han at han hadde registrert seg på golf-turnering. Istedenfor burde vedkommende bedt mannen hennes å bruke minst en kveld i uka med henne og deres barn.

I tillegg til å bruke positive formuleringer ønsker du å gjøre dine anmodninger i form av konkrete handlinger som du forventer istedenfor abstrakte og tvetydige fraser. Om du greier det klarer du å belyse dine virkelige behov. Når du stopper etter å ha uttrykt dine følelser er det ikke sikkert at vedkommende vet hva er det du egentlig vil. Ofte vet heller ikke du hva du vil at andre skal gjøre.

Våre anmodninger blir møt som krav om folk ikke stoler helt på at du skal ikke beskylde eller straffet om de ikke gjør som du ber om. Og om noen hører krav har de kun 2 valg: rette seg etter eller gjøre opprør. I begge tilfeller leder dette til ingenting godt. Om du skal kunne skylle mellom anmodning og krav som kommer fra noen kan du se hva vedkommende gjør om forespørsel ikke er tilfredsstilt. Om det neste du hører er kritikk eller fordømmelse var dette krav og ikke anmodning.

Her er eksempler på forespørsler som ikke vil lede til noe bra:

  • Jeg ønsker at du skal forstå meg.
  • Jeg vil at du slutter å drikke.
  • Jeg vil at du lar meg være meg.
  • Jeg vil kjenne deg bedre.
  • Jeg ønsker at du lager mat oftere.

Frykt, straff, takknemlighet, ol

Angst er egentlig en fin indikator på at noen av dine behov ikke er møtt. Neste gang du møter angst prøv følgende:

  1. Stopp og ta noen dype åndedrag.
  2. Finn dine tanker som fordømmer andre
  3. Kjenn sine egne behov
  4. Formuler dine følelser og behov som ikke er møtt

Straff fører oss ingen vei. Om du ønsker å forstå hvorfor straff er veldig ineffektiv prøv å besvare disse to spørsmål:

  1. Hva ønsker jeg at motparten gjør som han/hun ikke gjør nå?
  2. Hvilke motiver ønsker jeg vedkommende skal ha når han skal gjøre det jeg vil?

Siste råd går mot hvordan uttrykke takknemlighet. Først hvordan du ikke skal gjøre det:

  • Du har gjort en bra jobb med denne rapporten.
  • Du er veldig forståelsesfull.
  • Det var veldig hyggelig fra din side å tilby meg skyss i går kveld.

Du kan kanskje gjette hvordan du burde formulert deg ved å bruke 4 komponenter av IVK.

Hvordan er du og dine kollegaer til å utrykke dine følelser? Hvordan takler dere konflikter? Tror du IVK kunne hjulpet i disse situasjoner? Del gjerne i kommentarfeltet under.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post Navigation