SpørsmålEn av grunnleggende ting i coaching er å stille spørsmål og ikke gi svar på de. Når noen stiller deg et spørsmål, spesielt et spørsmål hvor du har egne private erfaringer med, går du i bestemt retning for å finne svar. Man kan tolke spørsmål som kompassnål. Men det er ikke alle spørsmål som er like gode. I denne artikkelen vil jeg prøve å belyse hvilke spørsmål som er sterke og mindre sterke.

Når du som coach stiller et sterkt spørsmål, sender du fokus person mot konkret mål, eller for å si det bedre, i en bestemt retning, hvor personen kan gjøre for seg mange oppdagelser og treffe på mange nye gåter. Sterke spørsmål oppfordrer en til introspektivet og hjelper med å finne på ekstra løsninger og fører til kreativitet og bedre forståelse. Disse spørsmålene oppfordrer fokus personen til å prøve å lese innerste tanker (Hva vil du virkelig?) eller å se inn i framtida (Se halvtår framover. Mens du er i framtida, hvilket råd ville du gi til deg selv som lever i nåtiden?).

Man blir overasket

Sterke spørsmål overasker ofte fokus personen og det blir helt stille. I dette tilfellet må man gi tid for vedkommende å tenke seg om dette og gi svar. Du kommer til å få et ønske om å utfylle tomheten dere fikk pga. taushet. Det kommer til å virke som vedkommende ikke forstod spørsmålet, og du får et ønske om å omformulere det. Motstå dine ønsker. Disse taushets øyeblikkene er utfylt med tankefulle oppdagelsene til fokus personen. Bare hør, ti stille og vent. En av kjennetegn på at du stilte et sterkt spørsmål er kundens tankefullhet før han gir deg svaret.

I noen tilfeller er det feil å vente for at personen gir deg mulighet til å stille et spørsmål. I disse tilfellene må du ”grippe inn uten invitasjon” for å stille et sterkt spørsmål. For eksempel, din kunde begynner å klage igjen på at arbeidssituasjonen hennes er utålelig, og hun er så kraftløs til å endre dette. Du ser at hun kommer på samme gamle sporet av den typiske klagingen hennes, og når hun stopper for å puste, stiller du spørsmål: ”Hva er det som gjør at velger å holde ut?” eller ”Hvilke fordeler får du ut av dette?” eller ”Kan det være annerledes?”.

Dumme spørsmål

Noen ganger er spørsmål spesielt sterke hvis de høres dumt eller åpenbart og enkelt ut. De slipper ubemerket gjennom radaren til fokus personen. Vi er godt trente for å motstå vanskelige angrep – vi øver oss i alle mulige forklaringer og rasjonaliseringer. Et dumt spørsmål eksploderer i en slik situasjon som en bombe. Tenk deg situasjonen: fokus personen forestiller seg en sinnrik konstruksjon som består av et sett av grunner som gir forklaring på hvorfor situasjonen er så komplisert. Han tilføyer dette også med mengde historier om faktorer som begrenser sjansene hans til å lykkes, og samarbeids vanskeligheter med en eller annen person…og midt i dette stiller du spørsmål: ”Hva er det du virkelig ønsker?”. Pang! Du kunne vel teste hennes logiske begrunnelser eller prøve å finne måter å åpne perspektivet på eller bruke en eller annen metode for å gå på overflaten. Men et enkelt dumt spørsmål trenger inn i det vesentlige.

Her er noen andre ”dumme” spørsmål:

  • Hvordan ser ut det du ønsker deg?
  • Hva så?
  • Hva er det som er viktig for deg i dette?
  • Hva mer?
  • Hva har du lært deg?
  • Hva og når skal du gjøre?
  • Hvem må du være?

Noen ganger kan du tenke at spørsmålet er for dumt til å stille. Ikke vær redd, still det og overrask deg selv. Selv om du får svar som forventet, husk: du stiller ikke spørsmål for å høre svaret på det. Du gjør det for at fokus personen hører svaret og lærer noe av dette. La vedkommende høre sannhet, ny oppdagelse eller løgn som han fortsetter å gjenfortelle seg selv.

Ikke så sterke spørsmål

Når man stiller sterke spørsmål er det slik at jo enklere og mer direkte spørsmålet er, jo bedre. Et sammensatt og vanskelig spørsmål får personen til å sette seg inn i essensen, og mens han gjør det, kan han miste retning. Derfor er sterke spørsmål sterke – de trenger inn i kjernen av problemet. Ikke for ingenting sier man: korthet er viddets sjel.

Det er ikke så bra å stille lukkede spørsmål (de spørsmålene man kan svare på med ett ord eller et kort uttrykk). De lager en slags smal tunnel som når et «ja/nei» dødt punkt, eller man ender opp med noe data som ikke gir mulighet for videre undersøkelse. Derfor er det bedre å unngå den typen spørsmål. En annen type lukkede spørsmål er veiledende spørsmål. De underforstår at det eksisterer et riktig svar, og denne konklusjonen er bygget inn i spørsmålet. Det er også ikke et godt valg. I det hele tatt, hvis du som coach, vet svaret på dit eget spørsmålet, ikke still det.

En annen type av svake spørsmål er «Hvorfor» – spørsmål. De inviterer fokus personen til å analysere og forklare. De får vedkommende til å forsvare seg, og det bryter samtalens dynamikk.

Åpne spørsmål

Åpne spørsmål er de som man ikke kan svare på med «ja» eller «nei». Det er den typen spørsmål som du får et langt svar på. Nysgjerrighet starter fra de. De inviterer til å starte egen undersøkelse og oppfordrer til å tenke og reflektere. Enten hjelper de peronen med å gå videre i sine handlinger eller hjelper de ham med å fordype seg i sin opplæring. Her er noen eksempler på åpne spørsmål:

  • Hva ønsker du?
  • Hva så?
  • Hvordan angriper du dette?
  • Hva er ditt første steg?
  • Hva kommer det til å koste deg?
  • Hva er viktig for deg å huske?

Åpne spørmål begynner med: hva, hvordan, hvor, hvem, beskriv. Selvfølgelig må du som coach, prøve å stille mange åpne spørsmål.

Hjemmeoppgave

Jeg foreslår dere å trene litt i kunsten å stille spørsmål. Prøv å holde en 10-minutters samtale med et annet menneske, hvor du bare kan stille åpne spørsmål. Ingen påstander, ingen oppsummeringer, ingen råd eller historier fra din side pluss ingen konklusjoner. Din oppgave er å stille bare åpne spørsmål. Etter det spør vedkommende om tilbakemelding. Hva slags følelser hadde han da det eneste du gjorde, var å stille spørsmål? Etterpå fortell hvordan du følte deg da du var begrenset til kun å stille spørsmål. Hva funket bra for deg? Hva var vanskelig?

Finnes det noen vågehals som vil risikere å dele sine resultater i kommentarer? Jeg vil også høre andre historier om bruk av åpne spørsmål i deres liv. Hvis noen har noe å dele med, gjør det gjerne i kommentarfeltet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post Navigation