Jeg har allerede skrevet om det at mennesker ikke er flinke til å tolke sine egne følelser. Jeg har skrevet om hvordan man ikke bør gjøre, men nå har jeg lyst til å skrive om hvordan man bør gjøre.

Her vil jeg lage et sett av følelser som kan leve i hver og en av oss, men det er den typen følelser vi ikke kan nevne. Først kommer det et sett av følelser vi får når våre behov ikke er tilfredsstilt. I det tilfelle kan vi si: «Jeg er…»:

  • Skuffet
  • Nedstemt
  • Sint
  • Lei meg
  • Trist
  • Bedrøvet
  • Irritert
  • Ergerlig
  • Vred
  • Forarget
  • Gal
  • Rasende
  • Engstelig
  • Skremt
  • Ulykkelig
  • Opprevet
  • Forferdet
  • Flau
  • Urolig
  • Forundret
  • Ensom
  • Fortvilet
  • Sjokkert
  • Rådløs
  • Sorgfull
  • Nedslått
  • Gretten
  • Opphisset
  • Hjelpeløs
  • Vaktsom
  • Sjalu
  • Misunnelig
  • Skeptisk
  • Mistenksom
  • Trøtt
  • Fornærmet
  • Lamslått
  • Likeglad

Også kommer det et sett av følelser vi får, når våre behov er tilfredsstilt:

  • Glad
  • Frisk
  • Lystig
  • Livsglad
  • Begeistret
  • Henrykt
  • Erkjentlig
  • Takknemlig
  • Stolt
  • Tilfreds
  • Rolig
  • Trygg
  • Avslappet
  • Nysgjerrig
  • Overrasket
  • Oppslukt
  • Forbløffet
  • Fascinert
  • Sikker
  • Opprømt
  • Inspirert
  • Rørt
  • Interessert
  • Fornøyd
  • Nysgjerrig
  • Entusiastisk
  • Optimisk
  • Lidenskapelig

Jeg hadde en hypotese om at hvis vi snakker om følelser, så bruker vi bare adverber, men jeg har også funnet adjektiver, verb og substantiver. Jeg oppfordrer dere til å tenke på dette og dele tankene deres i kommentarer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post Navigation